Litlfoldsjøen♡

En liten helgetur, og årets første etterlengtet telttur i Lavvo!

Ny helg, og våren med sin anmarsj med strålende sol i helga. Dette måtte bare utnyttes. Det var bare å pakke sammen bilen og alt vi trengte for å finne et sted å campe. Vi kjørte til Nord-Trøndelag og Hommelvik med Foldsjøen som mål. Der måtte vi lete oss litt frem da det visste seg at det var flere med samme plan som oss. En pappa med sin to åring hadde funnet den perfekte lett-tilgjengelige spotten vi hadde sett for oss. Foldsjøen er rimelig stor, så det var bare å kjøre litt rundt og finne seg en egnet sted til leiren.

Klokken rundet 21.00 på kvelden når vi endelig kunne slå opp campen. Vi så virkelig frem til kveldskos rundt bålet og bare nyte lyden av naturen rundt oss. Et rikelig fugleliv mellom trær, busker og kratt, gjess på vannet og orrfuglen et sted bortenfor i full gang med leiken sin, var noen av lydene vi kunne høre ut mot en lyserød, fantastisk solnedgang. Vakkert.

Mens vi voksne forberedte alt kunne pjokken nyte friluftslivets glade timer i hengekøya, og vesle hunden løp frem og tilbake og gransket territoriet og nye inntrykk. 
Idyll!

Med bilen i umiddelbar nærhet hadde vi siktet oss inn på komfort og for mye utstyr. Her skulle det ikke spares på noe. Vi pumpet opp luftmadrassene og la til rette for en hyggelig natt i lavvoen mens maten lå på grillen og vi kunne utforske omgivelsene.

Deilig å kunne bruke lavvoen om våren uten å måtte bære så langt, og likevel få oppleve roen i nær natur:)

Natten ble kaldere enn forventet når solen la sine siste stråler ned bak horisonten, og det var da det gikk opp for meg at jeg hadde glemt dunjakke og ullgenser. (!!?) Smart som jeg følte meg pakket jeg meg inn i silkepose inni sovepose og følte et øyeblikk at dette kunne umulig bli så galt. Men varmen holdt ikke lenge. Ble liggende og småfryse og hutre utover natten, og prøvde på uforklarlig vis å finne en god stilling og pakke meg inn så godt jeg kunne, helt til flere langsomme timer senere med en dårlig natt søvn fikk meg opp på bena alt for tidlig på morgenkvisten. Både jeg og far stod opp med madrasser flatere enn pannekaker der kulden hadde trengt seg gjennom marg og ben. Det fristet lite å prøve å finne nødvendigheten i å fortsatt være på tur. 

Pjokken hadde berget seg med en god natts søvn på reinskinn og den eneste velfungerende madrassen. Uthvilt og varm og kunne ikke finne en enste grunn til å klage. 

Været var blitt overskyet, og kaldt så vi bestemte oss for å pakke sammen og vende nesa hjemover for en god, varm dusj, og en velsmakende frokost.

Alt i alt var det en frisk, fin tur. Vi opplevde mye på kort tid, og ikke minst fikk vi kvalitetstid sammen. Utsikten var ingenting å utsette på, heller ikke teltplassen. Absolutt en fin plass å campe, men etterhvert ble bjellene fra gården på andre siden et større irritasjonsmoment enn ren begeistring. Til slutt;  Dra alltid med varme klær og dobbelsjekk utstyret for skade. Men sist og ikke minst: Det er aldri for sent å snu! 

Note to self: På tide med nye madrassen som tåler en støyt og kulde.

Utrolig hvor godt maten smaker når man er på tur! :)

Litlfoldsjøen i solnedgang. Magisk!